Utdanningsforbundets hovedkrav i tariffoppgjøret 2026
Det viktigste i årets lønnsoppgjør er å sikre en solid reallønnsvekst for våre medlemmer. Samtidig må lærernes lønnsutvikling bedres, kompetanseflukten fra barnehagene stanses og lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres.
Utdanningsforbundets hovedkrav i tariffoppgjøret 2026
Det viktigste i årets lønnsoppgjør er å sikre en solid reallønnsvekst for våre medlemmer. Samtidig må lærernes lønnsutvikling bedres, kompetanseflukten fra barnehagene stanses og lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres.
Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok i mars de overordnede kravene i årets tariffoppgjør. Hovedkravet er klart: Medlemmene skal sikres solid reallønnsvekst.
– Årets oppgjør må bidra til å løse flere av de store utfordringene i offentlig sektor, sier leder Geir Røsvoll.
– Arbeidsgiverne må i langt større grad bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte med høyere utdanning. Oppgjøret må dessuten gi et løft til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor, sier Utdanningsforbundets leder.
Bedre lønnsmessig uttelling
Felles for gruppene med høyere utdanning i offentlig sektor, er et lavt lønnsnivå som svekker rekrutteringen og truer kvaliteten i tilbudet. Utdanningsforbundet mener derfor at vi og Unio fortsatt må kreve en praktisering av frontfagsmodellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde.
De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. Geir Røsvoll
Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning. Samtidig tjener lærerne 75 000 kroner mindre enn andre kommunalt ansatte med samme utdanningsnivå.
Til tross for god dokumentasjon og offensive krav i tariffoppgjørene, har arbeidsgiver med unntak av mellomoppgjøret 2023 ikke vist vilje til å komme lærergruppene med lengst utdanning i møte.
– Det er en uholdbar og utfordrende situasjon. Vi forhandler med en motpart som ikke har villet prioritere lærerne i skoleverket. Samtidig gjør forhandlingssystemet det mulig å prioritere andre grupper. Det har gått på bekostning av lærerne i skoleverket gang på gang, sier han oppgitt.
– Dette understreker både alvoret i situasjonen, og behovet for endringer, tilføyer Røsvoll.
En ekstra utfordring i årets KS-oppgjør er bruddet i forhandlingene om arbeidstidsavtalen for skoleverket (SFS2213). Denne dras dermed inn i hovedtariffoppgjøret.
Les mer om KS-oppgjøret: – Dette blir et tøft og komplisert hovedoppgjør
Store utfordringer i barnehagene
Samtidig er det klart at lønnsnivået til barnehagelærerne er for lavt.
– De har riktignok hatt en god lønnsutvikling de siste årene, men problemet er lønnsnivået. Barnehagelærerne er den yrkesgruppen som får dårligst uttelling for kompetanse, forklarer Utdanningsforbundets leder.
Når vi sammenligner barnehagelærerne med andre grupper med like lang utdanning, er livslønnen til barnehagelærerne betydelig lavere.
– For å stoppe kompetanseflukten fra barnehagen må lønnsnivået heves, og uttelling for videre- og etterutdanning må styrkes.
– Barnehagesektoren er i en akutt krise. Da bør dette også være i arbeidsgivers interesse, påpeker Røsvoll.
Du kan lese hele det overordnede kravet her: Utdanningsforbundets overordnede krav 2026 (pdf)
Under kan du lese de viktigste punktene i våre overordnede krav.
- En økonomisk ramme som sikrer en solid reallønnsvekst for våre medlemmer og som bidrar til å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
- Sentrale prosentvise generelle tillegg, og en profil som sikrer at lønnsveksten for undervisningsstillingene i skoleverket er minst på linje med lønnsveksten for grupper med tilsvarende utdanningskrav i industrien.
- For å stanse mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene krever Utdanningsforbundet at nye tariffpolitiske virkemidler tas i bruk.
- Én sentral arbeidstidsavtale for lærere i skolen som sikrer profesjonelt handlingsrom og som gir lærerne mulighet til å ivareta det brede samfunnsoppdraget og profesjonsetiske forpliktelsene overfor elevene.
- Sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn. Der lokale lønnsforhandlinger gjennomføres, skal de lokale lønnstilleggene baseres på objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare, legitime og etterprøvbare.
- Lederlønn skal baseres på lederansvaret, kompetanse, kompleksitet og størrelsen på den virksomheten man leder, og ikke på resultatbasert måloppnåelse. Ledere skal lønnes høyere enn dem man er satt til å lede.
Slik ble kravene til
Kravene er utformet etter en grundig prosess og tidligere vedtatt politikk. Til grunn for sentralstyrets prioriteringer og strategiske valg ligger vedtatt politikk i «Vi utdanner Norge».
Nå går prosessen videre til Unio for de aller fleste av våre tariffområder. Unntakene er PBL, FUS og NHO/Abelia, hvor Utdanningsforbundet forhandler direkte med arbeidsgiver.
Kravene fra de i alt 14 forbundene i Unio danner grunnlag for endelig utarbeidelse av krav i Unios forhandlingsutvalg for de ulike tariffområdene i hovedoppgjøret 2026. Forhandlingsutvalgene skal tilpasse disse etter utfordringer og muligheter i de respektive tariffområdene.
Innspill fra den organisasjonsmessige behandlingen og de regionale kursene tas med av Utdanningsforbundet sine representanter i de ulike forhandlingsutvalgene i den videre prosessen med utforming av krav.
Les mer:
Sitert
leder av Utdanningsforbundet