Hør podkasten her:

Våre gjester i studio som skal forklare dette er:

• Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll
• Forbundets forhandlingssjef, Aina Skjefstad Andersen

 Oppgjøret er et hovedoppgjør, noe som betyr at partene ikke bare forhandler om lønn, men også om en rekke avtaler som påvirker arbeidsvilkårene til ansatte i skole og barnehage.

Forhandlingene i kommunal sektor, der KS er arbeidsgiverpart, starter 10. april og skal etter planen avsluttes 30. april. Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i slutten av mai. Uten en løsning der kan resultatet bli streik.

Flere uavklarte saker ligger allerede på bordet før forhandlingene starter. I løpet av høsten har flere forhandlinger mellom partene endt i brudd, og disse spørsmålene er derfor blitt en del av hovedoppgjøret.

Lønn og nytt lønnssystem

Lønn vil som vanlig være et hovedtema i oppgjøret. I tillegg ønsker Utdanningsforbundet et nytt lønnssystem for lærere i skolen. Forslaget går ut på å flytte lærerne ut av dagens stillingskapittel i tariffavtalen og inn i et eget kapittel.

Bakgrunnen er et ønske om et system som er bedre tilpasset læreryrket. Arbeidsgiverorganisasjonen KS har så langt vært negativ til en slik endring.

Arbeidstid og andre konflikter

Arbeidstiden i skolen er også blitt en del av oppgjøret. Partene ble enige om en ny avtale for barnehagene tidligere, men forhandlingene om arbeidstidsavtalen for lærere i skolen endte i brudd. Det betyr at det er streikerett på denne avtalen.

Det er også uenighet om arbeidstøy for ansatte i barnehager og om såkalte OU-midler, som brukes til opplæring og utvikling i sektoren.

Med mange krevende spørsmål på bordet er usikkerheten stor før forhandlingene starter. Dersom partene ikke finner løsninger i løpet av våren, kan oppgjøret ende i mekling – og i siste instans streik.

Hør alle våre podkaster her

Les mer om lønnsoppgjøret 2026 her